Skjult kraft
Norge trenger mer strøm – men har få nye kraftverk på vei. Energieffektivisering i bygg kan bli vårt viktigste og mest konfliktfrie klimatiltak.
Energieffektivisering som Norges viktigste klimakutt
Norge står overfor et energiparadoks. Vi trenger mer strøm til elektrifisering og grønn industri, men ifølge NVE-direktør Ketil Lund er det få søknader om ny kraftutbygging – og mange av dem er kontroversielle (E24, oktober 2023). Samtidig haster det å redusere klimautslippene. Midt i dette finnes en løsning som er både rask, lønnsom og konfliktfri: energieffektivisering av bygg.
Tre gevinster i ett grep
Energieffektivisering kan gi oss en trippelgevinst:
- Avverge kraftunderskudd og redusere risikoen for høye strømpriser
- Levere vesentlige bidrag til klimamålene for 2030 og 2050
- Skape bedre, sunnere og mer robuste bygg
Dette er ikke teori. Ifølge SINTEF og Skanska, gjennom forskningssenteret ZEN, kan vi spare:
- 13 TWh innen 2030
- 42 TWh innen 2050
42 TWh tilsvarer strømmen fra rundt 3400 store vindmøller. Energieffektive bygg blir med andre ord Norges største «skjulte kraftverk».
Energieffektive bygg blir Norges største «skjulte kraftverk».
Potensialet er enormt
Uten nye virkemidler, viser beregninger at energibruken i bygg faktisk vil øke med 2 TWh innen 2030 og hele 4 TWh innen 2050. Derfor haster det å gjøre energieffektivisering til en nasjonal satsing.
Barrierene handler ofte om økonomi: Hvis tiltak har mer enn ti års tilbakebetalingstid, gjennomføres de sjelden – selv om de er samfunnsøkonomisk lønnsomme. SINTEF foreslår derfor en årlig støtte på 4–5 milliarder kroner for å få fart på investeringene.
Teknologien finnes allerede
De fleste løsningene er klare i dag – det som mangler er tydeligere rammeverk, insentiver og oppskalering. Mens store kraftverk tar mange år og ofte møter lokal motstand, kan tiltak i eksisterende bygg gjennomføres raskt og uten konflikt.
Eksempler på tiltak:
- Smart styring av varme og ventilasjon
- LED-lys og energieffektive apparater
- SD-anlegg og datadrevet optimalisering
- Etterisolering og energieffektive vinduer
EU viser vei – Norge henger etter
EU har innført en offensiv «energy efficiency first»-strategi og vil renovere 35 millioner bygg innen 2030. Tyskland alene planlegger å bruke 18,8 milliarder euro på dette i 2024. Justert for folketall tilsvarer det en norsk satsing på 13 milliarder kroner – langt over dagens nivå.
Smartere bruk
Norge trenger mer strøm – men vi må også bruke strømmen smartere. Energieffektivisering er ikke bare det billigste og raskeste tiltaket vi har. Det er også det viktigste!
Energieffektivisering gir plass i nettet
Et viktig, men ofte oversett poeng: Redusert energibruk i bygg frigjør kapasitet i kraftnettet. Det gir rom for elektrifisering av transport, datasentre og ny grønn industri.
Flere nettselskaper, blant annet Lede og Elvia, melder at deler av Østlandet allerede mangler ledig nettkapasitet fram til 2035. Energieffektivisering kan bli en viktig del av løsningen.
Enkle tiltak – stor effekt
Energieffektivisering er en konfliktfri løsning som både kutter utslipp, gir bedre inneklima og sparer samfunnet for store kostnader. I tillegg gjør den bygg mer robuste mot høye og svingende strømpriser – og kan bidra til å motvirke energifattigdom.
Norge må høyne ambisjonene
Norges handlingsplan for energieffektivisering, lansert i oktober 2023, markerer et viktig skritt mot å redusere energiforbruket i alle deler av økonomien. Planen fokuserer på tiltak som energikartlegging, oppgradering av bygningsmassen og styrking av støtteordninger gjennom Enova og Husbanken. Den legger også vekt på å forbedre energimerkeordningen og skjerpe kravene til energibruk i offentlige bygg.
Til tross for disse initiativene, påpeker Energikommisjonen i sin rapport fra januar 2023 at ambisjonsnivået ikke er tilstrekkelig. Kommisjonen anbefaler en energieffektivisering på 15–20 TWh innen 2030 sammenlignet med energibruken i 2015, og understreker at dette er avgjørende for å nå Norges klimamål og sikre kraftbalansen. De foreslår en rekke tiltak, inkludert skjerpede forskriftskrav, økonomiske insentiver og en nasjonal satsing på energieffektivisering i byggesektoren.
Sammenlignet med Energikommisjonens anbefalinger, fremstår handlingsplanen som et viktig, men utilstrekkelig steg. For å realisere det betydelige potensialet for energieffektivisering og møte fremtidens energibehov, kreves det en mer ambisiøs og helhetlig tilnærming.Regjeringen.no
.jpg)